Lav HRV? Hvordan øke HRV med resonant pusting og biofeedback

Denne artikkelen handler om hvordan man kan øke HRV ved hjelp av biofeedback-trening og resonant pusting.

Føler du deg stresset og overveldet, og ønsker å øke HRV?

Mange opplever stress og uro som følge av det moderne livet, med alle kravene og forventningene som følger med. Vi kan føle at vi hele tiden må prestere på jobben, være tilgjengelige på sosiale medier, holde oversikt over familie og venner – og samtidig ha tid til å dyrke egne interesser og hobbyer. Dette kan være en stor belastning, og det er ikke uvanlig å føle seg overveldet og stresset i løpet av en vanlig dag. For å håndtere dette stresset på en god måte, er det viktig å lære teknikker som kan hjelpe oss å takle hverdagens utfordringer mer effektivt.

Symptomer ved langvarig stress:

  • Fysiske symptomer
    Stress kan føre til ulike fysiske plager, som hodepine, muskelsmerter, søvnproblemer og magesmerter.
  • Emosjonelle utfordringer
    Stress kan gjøre at man føler seg overveldet, deprimert, engstelig eller irritabel.
  • Sosiale problemer
    Stress kan påvirke relasjoner, og man kan føle seg isolert eller oppleve vanskeligheter med kommunikasjon.
  • Arbeidsrelaterte problemer
    Stress kan gi utfordringer på jobben, som redusert ytelse, konsentrasjonsvansker eller økt sykefravær.
  • Vansker med dagligdagse oppgaver
    Stress kan gjøre det vanskelig å gjennomføre ting man normalt håndterer fint, som å huske avtaler eller holde orden.
  • Lav HRV
    Pulsklokken eller Oura-ringen din viser lavere hjerteratevariabilitet (HRV) enn normalt. Dette er ikke et symptom i seg selv, men det kan gi en indikasjon på at kroppen er under stress.

Lær å regulere kroppens stressrespons og øke HRV med HRV-biofeedback

HRV-trening, også kjent som Heart Rate Variability (HRV) biofeedback, er en terapeutisk metode som brukes for å regulere det autonome nervesystemet, øke HRV og dermed forbedre både fysisk og mental helse. Målet med HRV-trening er å styrke kroppens evne til å regulere stressresponsen, gjøre nervesystemet mer resilient, forbedre emosjonsreguleringen og støtte bedre restitusjon samt mental og fysisk prestasjon. HRV-trening kan også gjøre deg bedre rustet til å håndtere hverdagens utfordringer – enten det er en hektisk arbeidsdag eller grinete barn hjemme.

HRV-trening kan hjelpe deg å håndtere stress på flere måter og øke HRV:

  • Redusere fysiske symptomer på stress, som hjertebank, svetting og muskelsmerter.
  • Støtte emosjonell regulering og redusere irritabilitet og engstelse.
  • Øke følelsen av kontroll og mestring, slik at du føler deg bedre rustet til å håndtere utfordrende situasjoner.
  • Forbedre konsentrasjon og mental fokus, noe som kan bidra til bedre prestasjon på jobb eller skole.
  • Bidra til bedre helse, med bl.a. en positiv effekt på ulike helseutfordringer, som høyt blodtrykk, søvnforstyrrelser og kroniske smerter.
  • Ha en positiv effekt på mental helse, og redusere angst- og depresjonssymptomer

Hva er hjerteratevariabilitet (HRV)

Hjerteratevariabilitet/pulsvariabilitet (HRV) er et mål pa variasjonen i tidsintervallet mellom hjerteslag, og det brukes også som mål på restitusjon og balanse i det autonome nervesystemet. Hjertet er ikke en metronom – det slår ikke med helt jevne mellomrom. Det er små variasjoner i tiden mellom hvert hjerteslag, og denne pulsvariasjonen gir viktig informasjon om hvordan det autonome nervesystemet påvirker hjertet.

Hjerteratevariabilitet (HRV)
Modifisert bilde fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Heart_rate_variability_(HRV).svg

Det autonome nervesystemet er den delen av nervesystemet som styrer automatiske kroppsfunksjoner som pusting, sirkulasjon og fordøyelse – helt uten at vi trenger å tenke over det. Det består av to hoveddeler: det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.

Det sympatiske nervesystemet aktiveres ved fysisk eller mental stress, og gjør blant annet at hjertet slår raskere og kroppen mobiliserer mer energi. Dette resulterer i lavere pulsvariabilitet (HRV). Det parasympatiske nervesystemet aktiveres derimot under hvile og avslapning, og får hjertet til å slå roligere og øke HRV. HRV kan derfor brukes som et mål for å forstå hvordan kroppen reagerer på stress og belastning, og kan hjelpe med å identifisere tegn på overtrening, fysisk og psykisk stress, og behov for restitusjon.

Resonansfrekvens og HRV

HRV-biofeedback innebærer at man bruker informasjon om pulsvariabilitet for å lære å regulere hjerterytmen og dermed støtte helse og velvære. Langsom, kontrollert pusting har vist seg å være særlig effektivt for å øke HRV. Forskning viser at de største svingningene i hjertefrekvens oppstår når man puster med en frekvens på omtrent 0,1 Hz, tilsvarende 6 pust per minutt. Denne frekvensen kalles resonansfrekvens, og kan variere med rundt 0,5–1 pust per minutt mellom individer.

For å finne en persons resonansfrekvens brukes en protokoll der man puster på ulike frekvenser i noen minutter om gangen, til man finner den pustefrekvensen som gir størst amplitude i HRV-kurven (Lehrer et al., 2003). Når du har målt dette og funnet din egen resonansfrekvens, kan du være trygg på at du trener med mest mulig effekt for å øke HRV.

Hvordan øke HRV? Bruk Resonant pusting / Coherent breathing.

Resonant pusting – ofte kalt «coherent» eller «resonant» breathing – beskriver en pusteteknikk der inn- og utpust følger en jevn, rolig rytme som fremmer optimal balanse i det autonome nervesystemet, der du får likevekt i den sympatiske («gass») og parasympatiske («brems») aktiveringen. Når du puster på eller nær din egen resonansfrekvens, oppstår en harmonisk kobling mellom pusterytmen og variasjonen i hjerterytmen. Dette gjør at hjertet og pusten «jobber sammen» på en svært effektiv måte.

Ved resonant pusting får man:

  • Større HRV-amplitude
  • Lavere hvilepuls
  • Bedre emosjonell regulering
  • Redusert aktivering av stressresponsen

Mange opplever raskt en følelse av ro, klarhet og bedre mental tilstedeværelse. For mange er det også en enkel måte å få pause fra engstelige tanker. Over tid kan denne typen pustetrening bidra til bedre stressmestring, søvnkvalitet og økt toleranse for fysisk og mental belastning.

Kan du måle resonansfrekvens selv?

Ja. Du kan gjøre det ved hjelp av gratisappen Elite HRV og et pulsbelte. For best mulig nøyaktighet anbefales et EKG-basert pulsbelte fremfor en optisk sensor (f.eks. Polar H10). Det kan også være lurt å ha litt lengre pustesesjoner under målingen – alt fra 5 til 10 minutter fungerer godt.

Bruk gjerne tabellen nedenfor for å registrere målingene dine. I tillegg til HRV-målingene kan det være nyttig å notere din egen opplevelse på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr «ikke komfortabelt i det hele tatt», og 10 betyr «maksimal ro, klarhet og komfort».evelse på en skala fra 0 til 10, der 0 er ikke komfortabelt i det hele tatt, 10 – maks ro, klarhet og komfort. Husk å ta ca 2 minutter pause mellom hver måling.

Pustefrekvens Inpust (sekunder)Utpust (sekunder)Subjektiv komfort (skala fra 0-10)HRV
744.3
6.54.64.6
655
5.55.55.5
566

Når du har funnet din resonansfrekvens, kan du bruke den i pustetreningen din. For best effekt anbefales det å puste i 20 minutter, to ganger daglig. Dette er også støttet av forskning (Lehrer et al., 2000; Lehrer et al., 2003). Med jevn og konsekvent trening vil du gradvis kunne øke HRV og oppleve økt ro og avslapning i hverdagen.

Trenger du hjelp?

Dersom du ønsker støtte i HRV-trening, er du velkommen til å ta kontakt. Jeg kan hjelpe deg med å kartlegge din baseline HRV, finne din resonansfrekvens og forbedre pusteteknikken din slik at du får best mulig effekt av treningen.

Posted in HRV

Kartlegging og forståelse av utbrenthet

Hva er utbrenthet?

Utbrenthet brukes for å beskrive en tilstand karakterisert av emosjonell og fysisk utmattelse. Begrepet ble først foreslått  av Freudenberger i 1974, men selve tilstanden ble beskrevet langt tidligere. Allerede på slutten av 1800-tallet ble diagnosen «nevrasteni» brukt om en tilstand forstått som en form for “mangel på nervekraft”, antatt å være et resultat av samtidens økte livstempo.

Den mest brukte definisjonen av utbrenthet kommer fra Maslach og Jackson (1981a, s. 99): «Utbrenthet er et syndrom av emosjonell utmattelse og kynisme som ofte forekommer blant personer som arbeider med mennesker på en eller annen måte.» I tillegg til emosjonell utmattelse og en kynisk eller distanserende holdning til medmennesker eller pasienter, vil personer som utvikler utbrenthet ofte oppleve redusert grad av personlig mestring.

Utbrenthet ble opprinnelig forstått som noe som primært rammet personer i omsorgs- og tjenesteyrker – altså yrker der tett kontakt med mennesker og høyt relasjonelt arbeidspress er sentralt. I dag er forståelsen imidlertid bredere. Forskningen viser at utbrenthet kan oppstå i de fleste typer yrker og arbeidsmiljøer, og er knyttet til en kombinasjon av langvarig belastning, høye krav, lav grad av kontroll, organisatoriske faktorer og utilstrekkelig restitusjon over tid.

I ICD-11 er utbrenthet klassifisert som et arbeidsrelatert fenomen, ikke som en psykisk lidelse. Tilstanden beskrives som et syndrom som oppstår som følge av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har vært håndtert på en vellykket måte. ICD-11 beskriver tre kjernekomponenter: (1) energitap eller utmattelse, (2) økt mental distansering fra arbeidet eller negative/kyniske holdninger til jobben, og (3) redusert profesjonell effektivitet. Denne klassifiseringen understreker at utbrenthet forstås som en reaksjon på vedvarende arbeidsrelatert belastning, og ikke som en psykisk diagnose.

Selv om ICD-11 klassifiserer utbrenthet som et arbeidsrelatert syndrom, kan det også ramme personer som ikke er i ordinært arbeid. Langvarig belastning og utmattelse kan oppstå i mange livssituasjoner, for eksempel ved store omsorgsoppgaver, krevende foreldre- eller pårørenderoller, eller andre vedvarende krav i hverdagen. Også livsstilsfaktorer som manglende restitusjon, søvnforstyrrelser eller vedvarende stressbelastning kan bidra til utvikling av utbrenthet.

MBI – Maslach Burnout Inventory

Maslach Burnout Inventory (MBI) (Maslach & Jackson, 1981b) er det mest brukte og mest anerkjente verktøyet for å kartlegge utbrenthet internasjonalt. Det regnes som «gullstandarden» i forskning og i mange kliniske og organisatoriske sammenhenger. MBI måler tre dimensjoner:

  • Emosjonell utmattelse: «Følelsen av å være følelsesmessig overbelastet og utmattet av arbeidet sitt.»
  • Depersonalisering: «En følelsesløs og upersonlig respons overfor mottakerne av ens tjenester, omsorg, behandling eller undervisning.»
  • Lav grad av personlig/yrkesmessig mestring.

En høy skår på emosjonell utmattelse og depersonalisering, kombinert med en lav skår på personlig mestring, ble tidligere antatt å være indikativt for utbrenthet.

Selv om MBI har vært gullstandarden for å måle utbrenthet i over 20 år, finnes det flere utfordringer knyttet til instrumentet. Nyere forskning viser at utbrenthet også kjennetegnes av redusert kognitiv fungering, noe som innebærer at kognitive funksjoner som oppmerksomhet, konsentrasjon og arbeidsminne er svekket (Deligkaris, Panagopoulos, Montgomery & Masoura, 2014). Denne kognitive dimensjonen fanges ikke opp av MBI.

BAT – Burnout Assessment Tool

BAT (Burnout Assessment Tool) er et nyere verktøy for å måle utbrenthet, og blir stadig mer brukt, særlig innen forskning, arbeidshelse og organisatoriske kartlegginger. BAT er utviklet av professor Wilmar Schaufeli og kolleger, og ble laget nettopp fordi man ønsket et mer moderne og helhetlig alternativ til MBI.

BAT måler fire kjerneområder:

  1. Utmattelse (mental og fysisk)
  2. Mental distanse (emosjonell tilbaketrekning og likegyldighet overfor jobben)
  3. Kognitiv svikt (svekket konsentrasjon, hukommelse, mental kapasitet)
  4. Emosjonell svikt (lav toleranse, irritabilitet, overreaksjoner)

I tillegg finnes tilleggsmoduler for:

  • Psykologiske plager (søvnvansker, bekymring, anspenthet)
  • Psykosomatiske plager (hjertebank, brystsmerter, mageproblemer, hodepine, muskelsmerter)

Den kognitive dimensjonen i BAT anses som spesielt viktig. Kynisme eller redusert empati kan være belastende i møte med pasienter/klienter, men er i seg selv sjelden farlig. Svekket kognitiv funksjon, derimot, kan ha direkte konsekvenser for arbeidsevne og risiko for feilvurderinger. Det som tidligere var enkelt, kan plutselig oppleves som overveldende eller uoverkommelig. Selv bilkjøring kan bli krevende – og i noen tilfeller farlig – når oppmerksomhetskapasiteten er redusert.

Andre kartleggingsverktøy

Det finnes også andre skjemaer som brukes til å måle utbrenthet, inkludert:

  • Burnout Measure (BM)
  • Oldenburg Burnout Inventory (OLBI)
  • Bergen Burnout Inventory (BBI) – utviklet i Norge

Utbrenthet og diagnostikk – dagens status i Norge

I Norge brukes ulike diagnosesystemer avhengig av hvor i helsetjenesten man befinner seg. Fastleger bruker ICPC-2, hvor koden Utbrenthet (P29 Psykiske symptomer/plager) ofte benyttes og kan danne grunnlag for sykmelding. Spesialisthelsetjenesten bruker derimot ICD-10 (og gradvis ICD-11), hvor utbrenthet ikke regnes som en selvstendig psykisk lidelse. I stedet registreres tilstanden vanligvis under stressrelaterte eller depressive diagnoser. I ICD-11 finnes “burn-out” som begrep, men definert som en arbeidsrelatert tilstand, ikke som en klinisk psykiatrisk diagnose. Dette fører til at “utbrenthet” både kan være en anerkjent tilstand og samtidig ikke en formell diagnose – avhengig av hvilket system man refererer til. I ICD-11 brukes fortsatt kun tre dimensjoner – emosjonell utmattelse, kynisme og redusert personlig/yrkesmessig mestring, uten å ta høyde for den kognitive dimensjonen. 

Utbrenthet i de ulike diagnosesystemer:

Bruksområde / nivå System   Kode / navn relevant for “utbrenthet” Status Betydning
Fastlege, sykmelding, NAV ICPC-2 P29 – Psykiske symptomer/plager ✔ Brukes i praksis Brukes ofte for utbrenthet og kan gi grunnlag for sykmelding.
Spesialisthelsetjenesten (psykiatri, BUP/DPS) ICD-10  F43.8 / F43.2 / Z73.0 (tilleggskode) ✖ Ikke egen diagnose Utbrenthet kodes som stress-/tilpasningsforstyrrelse eller depresjon.
Nye internasjonale retningslinjer ICD-11  QD85 – Burn-out ⚖ Anerkjent som arbeidsrelatert fenomen, ikke psykisk lidelse Defineres som respons på kronisk jobbstress, som “arbeidsrelatert tilstand”. kan ikke brukes som selvstendig psykiatrisk diagnose.

På tvers av diagnosesystemer, definisjoner av tilstanden og kartleggingsverktøy er det enighet om at utbrenthet oppstår når belastning over tid overstiger kapasitet og ressurser. Å forstå tilstanden handler derfor om å forstå personen bak – livs- og familiesituasjon, arbeidsmiljø, personlige mønstre, fysiske helseforhold og andre relevante faktorer. Dette gir også grunnlag for tilpasninger i arbeid,  evt. sykemelding, behandling og andre tiltak som hjelper den utrente å få tilbake energi, og finne tiltak som hjelper på sikt. 

Litteratur

  1. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p#utbrenthet-p29-psykiske-symptomerplager
  2. https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/arbeidsmedisin/arbeidsrelaterte-helseforhold/sykdommer-og-plager/utbrenthetssyndrom
  3. Deligkaris, P., Panagopoulou, E., Montgomery, A. J., & Masoura, E. (2014). Job burnout and cognitive functioning: A systematic review. Work & Stress, 28(2), 107–123. https://doi.org/10.1080/02678373.2014.909545
  4. Schaufeli, W.B., De Witte, H. & Desart, S. (2020). Manual Burnout Assessment Tool (BAT) – Version 2.0. KU
    Leuven, Belgium: Unpublished internal report.