Hva er utbrenthet?
Utbrenthet brukes for å beskrive en tilstand karakterisert av emosjonell og fysisk utmattelse. Begrepet ble først foreslått av Freudenberger i 1974, men selve tilstanden ble beskrevet langt tidligere. Allerede på slutten av 1800-tallet ble diagnosen «nevrasteni» brukt om en tilstand forstått som en form for “mangel på nervekraft”, antatt å være et resultat av samtidens økte livstempo.
Den mest brukte definisjonen av utbrenthet kommer fra Maslach og Jackson (1981a, s. 99): «Utbrenthet er et syndrom av emosjonell utmattelse og kynisme som ofte forekommer blant personer som arbeider med mennesker på en eller annen måte.» I tillegg til emosjonell utmattelse og en kynisk eller distanserende holdning til medmennesker eller pasienter, vil personer som utvikler utbrenthet ofte oppleve redusert grad av personlig mestring.
Utbrenthet ble opprinnelig forstått som noe som primært rammet personer i omsorgs- og tjenesteyrker – altså yrker der tett kontakt med mennesker og høyt relasjonelt arbeidspress er sentralt. I dag er forståelsen imidlertid bredere. Forskningen viser at utbrenthet kan oppstå i de fleste typer yrker og arbeidsmiljøer, og er knyttet til en kombinasjon av langvarig belastning, høye krav, lav grad av kontroll, organisatoriske faktorer og utilstrekkelig restitusjon over tid.
I ICD-11 er utbrenthet klassifisert som et arbeidsrelatert fenomen, ikke som en psykisk lidelse. Tilstanden beskrives som et syndrom som oppstår som følge av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har vært håndtert på en vellykket måte. ICD-11 beskriver tre kjernekomponenter: (1) energitap eller utmattelse, (2) økt mental distansering fra arbeidet eller negative/kyniske holdninger til jobben, og (3) redusert profesjonell effektivitet. Denne klassifiseringen understreker at utbrenthet forstås som en reaksjon på vedvarende arbeidsrelatert belastning, og ikke som en psykisk diagnose.
Selv om ICD-11 klassifiserer utbrenthet som et arbeidsrelatert syndrom, kan det også ramme personer som ikke er i ordinært arbeid. Langvarig belastning og utmattelse kan oppstå i mange livssituasjoner, for eksempel ved store omsorgsoppgaver, krevende foreldre- eller pårørenderoller, eller andre vedvarende krav i hverdagen. Også livsstilsfaktorer som manglende restitusjon, søvnforstyrrelser eller vedvarende stressbelastning kan bidra til utvikling av utbrenthet.
MBI – Maslach Burnout Inventory
Maslach Burnout Inventory (MBI) (Maslach & Jackson, 1981b) er det mest brukte og mest anerkjente verktøyet for å kartlegge utbrenthet internasjonalt. Det regnes som «gullstandarden» i forskning og i mange kliniske og organisatoriske sammenhenger. MBI måler tre dimensjoner:
- Emosjonell utmattelse: «Følelsen av å være følelsesmessig overbelastet og utmattet av arbeidet sitt.»
- Depersonalisering: «En følelsesløs og upersonlig respons overfor mottakerne av ens tjenester, omsorg, behandling eller undervisning.»
- Lav grad av personlig/yrkesmessig mestring.
En høy skår på emosjonell utmattelse og depersonalisering, kombinert med en lav skår på personlig mestring, ble tidligere antatt å være indikativt for utbrenthet.
Selv om MBI har vært gullstandarden for å måle utbrenthet i over 20 år, finnes det flere utfordringer knyttet til instrumentet. Nyere forskning viser at utbrenthet også kjennetegnes av redusert kognitiv fungering, noe som innebærer at kognitive funksjoner som oppmerksomhet, konsentrasjon og arbeidsminne er svekket (Deligkaris, Panagopoulos, Montgomery & Masoura, 2014). Denne kognitive dimensjonen fanges ikke opp av MBI.
BAT – Burnout Assessment Tool
BAT (Burnout Assessment Tool) er et nyere verktøy for å måle utbrenthet, og blir stadig mer brukt, særlig innen forskning, arbeidshelse og organisatoriske kartlegginger. BAT er utviklet av professor Wilmar Schaufeli og kolleger, og ble laget nettopp fordi man ønsket et mer moderne og helhetlig alternativ til MBI.
BAT måler fire kjerneområder:
- Utmattelse (mental og fysisk)
- Mental distanse (emosjonell tilbaketrekning og likegyldighet overfor jobben)
- Kognitiv svikt (svekket konsentrasjon, hukommelse, mental kapasitet)
- Emosjonell svikt (lav toleranse, irritabilitet, overreaksjoner)
I tillegg finnes tilleggsmoduler for:
- Psykologiske plager (søvnvansker, bekymring, anspenthet)
- Psykosomatiske plager (hjertebank, brystsmerter, mageproblemer, hodepine, muskelsmerter)
Den kognitive dimensjonen i BAT anses som spesielt viktig. Kynisme eller redusert empati kan være belastende i møte med pasienter/klienter, men er i seg selv sjelden farlig. Svekket kognitiv funksjon, derimot, kan ha direkte konsekvenser for arbeidsevne og risiko for feilvurderinger. Det som tidligere var enkelt, kan plutselig oppleves som overveldende eller uoverkommelig. Selv bilkjøring kan bli krevende – og i noen tilfeller farlig – når oppmerksomhetskapasiteten er redusert.
Andre kartleggingsverktøy
Det finnes også andre skjemaer som brukes til å måle utbrenthet, inkludert:
- Burnout Measure (BM)
- Oldenburg Burnout Inventory (OLBI)
- Bergen Burnout Inventory (BBI) – utviklet i Norge
Utbrenthet og diagnostikk – dagens status i Norge
I Norge brukes ulike diagnosesystemer avhengig av hvor i helsetjenesten man befinner seg. Fastleger bruker ICPC-2, hvor koden Utbrenthet (P29 Psykiske symptomer/plager) ofte benyttes og kan danne grunnlag for sykmelding. Spesialisthelsetjenesten bruker derimot ICD-10 (og gradvis ICD-11), hvor utbrenthet ikke regnes som en selvstendig psykisk lidelse. I stedet registreres tilstanden vanligvis under stressrelaterte eller depressive diagnoser. I ICD-11 finnes “burn-out” som begrep, men definert som en arbeidsrelatert tilstand, ikke som en klinisk psykiatrisk diagnose. Dette fører til at “utbrenthet” både kan være en anerkjent tilstand og samtidig ikke en formell diagnose – avhengig av hvilket system man refererer til. I ICD-11 brukes fortsatt kun tre dimensjoner – emosjonell utmattelse, kynisme og redusert personlig/yrkesmessig mestring, uten å ta høyde for den kognitive dimensjonen.
Utbrenthet i de ulike diagnosesystemer:
| Bruksområde / nivå | System | Kode / navn relevant for “utbrenthet” | Status | Betydning |
| Fastlege, sykmelding, NAV | ICPC-2 | P29 – Psykiske symptomer/plager | ✔ Brukes i praksis | Brukes ofte for utbrenthet og kan gi grunnlag for sykmelding. |
| Spesialisthelsetjenesten (psykiatri, BUP/DPS) | ICD-10 | F43.8 / F43.2 / Z73.0 (tilleggskode) | ✖ Ikke egen diagnose | Utbrenthet kodes som stress-/tilpasningsforstyrrelse eller depresjon. |
| Nye internasjonale retningslinjer | ICD-11 | QD85 – Burn-out | ⚖ Anerkjent som arbeidsrelatert fenomen, ikke psykisk lidelse | Defineres som respons på kronisk jobbstress, som “arbeidsrelatert tilstand”. kan ikke brukes som selvstendig psykiatrisk diagnose. |
På tvers av diagnosesystemer, definisjoner av tilstanden og kartleggingsverktøy er det enighet om at utbrenthet oppstår når belastning over tid overstiger kapasitet og ressurser. Å forstå tilstanden handler derfor om å forstå personen bak – livs- og familiesituasjon, arbeidsmiljø, personlige mønstre, fysiske helseforhold og andre relevante faktorer. Dette gir også grunnlag for tilpasninger i arbeid, evt. sykemelding, behandling og andre tiltak som hjelper den utrente å få tilbake energi, og finne tiltak som hjelper på sikt.
Litteratur
- https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p#utbrenthet-p29-psykiske-symptomerplager
- https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/arbeidsmedisin/arbeidsrelaterte-helseforhold/sykdommer-og-plager/utbrenthetssyndrom
- Deligkaris, P., Panagopoulou, E., Montgomery, A. J., & Masoura, E. (2014). Job burnout and cognitive functioning: A systematic review. Work & Stress, 28(2), 107–123. https://doi.org/10.1080/02678373.2014.909545
- Schaufeli, W.B., De Witte, H. & Desart, S. (2020). Manual Burnout Assessment Tool (BAT) – Version 2.0. KU
Leuven, Belgium: Unpublished internal report.